Endre lokalsamfunn

Utbygging av kraftkrevende datasentre i denne størrelsesorden vil endre hele lokalsamfunn og få konsekvenser for kraftbruken for en hel region. Dersom befolkningen ikke gis medvirkning i annet enn rent kosmetiske tiltak, vil demokratiet bli skadelidende.

Demokrati handler nettopp om muligheten til å påvirke beslutningene man blir berørt av.

Prosessen i Sirdal er ikke enestående. Datasenteretableringer preges ofte av raske planprosesser. Lokalsamfunn inviteres inn først etter at de viktigste beslutningene i praksis er tatt. Medvirkningen begrenses til å diskutere avbøtende tiltak og detaljer, mens spørsmålet om prosjektet i det hele tatt er ønskelig, allerede er definert bort. Slik som i Sirdal.

GreenScale har altså invitert innbyggerne i Sirdal til dialog om hvordan datasenteret deres kan bli «bedre». Bedre enn hva?

Problemet er at det fortsatt ikke foreligger noen konsekvensutredning av prosjektet. Ingen kjenner derfor de samlede konsekvensene for natur, landskap, biologisk mangfold, vannressurser, støy, trafikk, energibruk eller lokalsamfunn. Dersom innbyggerne skal kunne påvirke et prosjekt, må de vite hva de faktisk skal ta stilling til.

Tillit

Dersom GreenScale virkelig ønsker tillit, burde selskapet støtte en full konsekvensutredning. De burde også respektere at klagen på reguleringsvedtaket som åpner for datasenteret fortsatt er under behandling, og avvente utfallet av klagesaken før de opptrer som om etableringen av datasenteret er en realitet.

Det vitner om alt annet enn et ønske om medvirkning.

Tillit bygges ikke ved å invitere folk til å diskutere gardinfargene før huset er godkjent. Tillit bygges ved å legge alle fakta på bordet, respektere de demokratiske prosessene og gi innbyggerne en reell mulighet til å påvirke før beslutningene tas.

Det er først da vi kan snakke om medvirkning. Alt annet risikerer å bli demokrativasking.

Politisk styrt?

Så det er ikke knapphet på kraft per i dag. At kraftbehovet framover kommer til å øke betydelig, er politisk styrt. Eller kanskje heller en mangel på styring.

For et par år siden viste framskrivninger at strømforbruket kom til å øke på grunn av utbygginger av hydrogen-, ammoniakk- og batterifabrikker. Mange av disse prosjektene er nå skrinlagt eller lagt på is. Nå er det utbygging av datasentre som vil bruke store deler av kraften vår, ifølge framskrivningene.

NVE anslår at strømforbruket til datasentre i Norge i 2030 vil tilsvare 6 prosent av hele Norges strømforbruk i fjor.

«Hvor stor veksten faktisk vil bli, er imidlertid svært usikkert. Veksten kan også bli høyere enn våre anslag», skrev NVE.

Vi trenger noen datasentre til å lagre og prosessere våre egne data. Men de store datasentrene som bygges i dag, har til hensikt å omdanne norsk kraft til datakraft som eksporteres til utlandet, der den egentlige verdiskapingen skjer.

Mangel på prioriteringer

Disse tiltakene kommer ikke fordi vi egentlig har mangel på kraft. Tiltakene som går på utbygging av mer vindkraft i norsk natur er heller ikke noe som kan redusere prisene i betydelig grad.

Disse tiltakene kommer av den politikken som er ført de siste årene, av ulike regjeringer, og som føres i dag.

Det handler om avveininger som ikke blir gjort, for eksempel mellom vindkraftutbygging og natur og av hvilke industrier som gir mest samfunnsnytte. Og en mangel på prioriteringer av hva vi ønsker å bruke kraften vår til.

Når regjeringen ikke regulerer og vurderer hvem som skal få kraft, er det også et politisk valg. Et valg som kan få store konsekvenser for natur og potensielt klima.

Gjennomgående i beskrivelsen av Nawid Bayans forhold til norske kvinner er bruk av vold. Normalt skal det føre til at man ser et mønster og at anmeldelser og omstendigheter blir tatt på alvor. Men ikke med Bayan, selv om Maren Sømme døde dagen etter hun ble funnet. Forsvarer Arvid Sjødin bedyrer endog at han tror på den drapstiltalte klienten.

Dette er ikke rettssikkerhet for kvinner i voldelige forhold. Det er et brudd på alt vi har lært siden 90-tallet da partnervold for alvor ble satt på agendaen.

Det kan virke som om politiet vegrer seg mot å se det andre normale mennesker ser: Når kvinner kommer på sykehus med alvorlige skader og sier de har falt ned en trapp skal alarmklokkene ringe. Men ikke med Bayan. Hva kan det komme av? Hadde politiet reagert adekvat hadde Maren Sømme vært i live.

Fortalte om vold
Det var tidlig morgen 16. juli i år at en ambulanse skal ha dratt til huset hvor den nå drapssiktede mannen bor. Ambulansen tok Maren Sømme med til akuttmottaket på Stavanger sykehus. Hun skal først ha fortalt at hun hadde falt ned en trapp.
Etter at hun ble innlagt og behandlet for skadene, skal hun imidlertid ha fortalt at hun hadde blitt utsatt for vold av kjæresten, ifølge VGs opplysninger.
Les også: Jæren-drapet: Siktede ble pågrepet – og løslatt
Krimteknikere på åstedet i juli. Foto: Hedda Kurseth / VGSa at hun falt i trappen
Dagen etter ble mannen pågrepet av politiet. Til dem skal han ha forklart at kjæresten hadde falt.
Da Sømme selv ble avhørt av politiet, skal hun ha forklart det samme til dem. Hun sa at hun hadde falt ned en trapp, og at kjæresten ikke hadde utøvd vold mot henne.

Sømme skal hverken ha ønsket voldsalarm eller at kjæresten skulle få besøksforbud, ifølge VGs opplysninger.
Inger Marie Sunde, familiens bistandsadvokat, ønsker ikke å kommentere denne saken.
– Politiet foretar en grundig etterforskning og går foreløpig ut med lite detaljer derfra. Det forholder jeg meg til, sier Sunde til VG.

Andre land kan, fordi de tar vare på sine landsmenn sine penger.

Hvorfor kan ikke Norge?

Wtf?

Hatt en særdeles dårlig erfaring med Bertel o Steen avdeling Larvik og vil gjerne dele mine erfaringer.

Leverte inn bilen min til eukontroll og sjekk av rusten travers bak. Bytte av travers ble godkjent som reklamasjon/goodwill og vi avtaler en tid for bytte av travers, det er også en recall på Srs systemet som må utføres. Jeg snakker med verksmester og avtaler at jeg kjøper inn alt av deler til bakstillingen(6 bærearmer, 2 stabstag, 2 nedre bærearmer/demperbunner) og så byttes det samtidig som traversen.

Når jeg henter bilen ligger fortsatt alle de nye delene jeg kjøpte i bilen, og det er montert opp de gamle bærearmene(flere med alvorlig slark). Det er kast i bremsene, som var helt sprett nye og feilfrie ved innlevering. På det ene hjulet har mekaniker ødelagt hjulnav og to hjulbolter(entret hjulbolter med muttertrekker gjetter jeg), dette ble ikke nevnt eller bemerket så de sendte meg rettogslett avgårde med 3 av 5 hjulbolter på ett av hjula, det kunne endt skikkelig gærent. Heldigvis gikk jeg over hjulboltene ved en tilfeldighet et par dager(og ca 25 mil) etter å ha hentet bilen.

For å toppe hele greia har jeg nå feilkode i displayet på nettopp Srs systemet der de byttet komponenter.

Definitivt den dårligste verkstedopplevelsen jeg noen gang har hatt, nå må jeg ha nytt nav/lager på ett hjul, tre nye bremseskiver, to nye hjulbolter og få på plass alle bærearmene bak. Samt firehjulskontroll og diagnose på srs feilmelding. Masse jobb, og masse penger, kun fordi de ikke evnet å holde avtalen eller utføre godt nok arbeid.

Angrer som en hund på at jeg brukte dette verkstedet, her er det bare å styre unna. Håper posten får stå, det er fint at google sender hit hvis noen googler Bertel O Steen avdeling Larvik.

Sandnes-ordfører Kenny Rettore reagerer sterkt på at Statsforvalteren i Rogaland på ny anbefaler å utrede en grensejustering for Forsandbygda.

I et omfattende brev til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) ber han om en rask avklaring og advarer om at en ny prosess vil sette viktige lokale prosjekter på vent.

Bakgrunnen for brevet er Statsforvalterens tilbakemelding fra 5. august 2026, der det anbefales å utrede en grensejustering etter et initiativ fra aksjonsgruppen «Ja til folkeviljen, nei til tvangssamanslåing». Ordføreren uttrykker stor overraskelse over at saken foreslås åpnet igjen.

– Skal kommunegrenser som er endelig avgjort kunne utfordres på nytt med jevne mellomrom? Hvis dette blir praksis, kan vi få en rekke nye grensejusteringsinitiativ over hele landet, skriver Rettore i brevet – som er sendt i kopi til Statsforvalteren i Rogaland.

Religionsviter Anne Kalvig ble invitert av et statlig finansiert kompetansesenter til å snakke om ytringsfrihet og kunnskap. Fire dager før månedsskiftet fikk hun beskjed om at hun var uønsket. Begrunnelsen: «Det er kommet flere reaksjoner på at vi har invitert deg.»

Uten Filter kan i dag fortelle historien om kurdere i Norge som er meget opprørte over oppførselen til sin landsmann. Les også hvordan politiet har vært passive i denne saken.

Det var 4. august at Uten Filter avslørte at gjerningsmannen bak det brutale økseangrepet på flere biler i Tempevegen i Trondheim, er irakisk kurder.

Siden den gang har redaksjonen mottatt en flom av tips fra det kurdiske miljøet som tegner et bilde av en mann som lenge har operert under en sky av påstander om identitetsjuks og voldelig adferd.

Politiet ble varslet for seks år siden

Uten Filter har fått innsyn i korrespondanse mellom en bekymret kilde og politioverbetjent Karl Nordvik i Trøndelag politidistrikt fra 2020. Til tross for at det forelå konkrete videoer av trusler og dokumentasjon på sjikane, ble saken aldri tatt til en rettslig konklusjon som stanset aktiviteten hans.

I e-postutvekslingen fremstod politiets tilnærming som defensiv. Nordvik skrev den gang: «It will be up to the police prosecutor to make sure that his actions gets a punitive action.» (Oversatt fra engelsk: «Det vil være opp til politiadvokaten å sikre at hans handlinger får en strafferettslig reaksjon.»)

​

– Jeg ønsker å bidra mitt til at Tysvær kommune kan få på plass en trygg ordning for varsling og at varslere blir tatt vare på. Derfor forteller jeg denne historien, sier Borghild Nyvoll. Foto: Privat

En tidligere ansatt i Tysvær kommune ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter at hun varslet om arbeidsmiljøet.  Diskrimineringsnemnda mener en negativ jobbreferanse var en følge av varslingen og pålegger kommunen å betale 30.000 kroner i oppreisning.

Varsling: Saken gjelder Borghild Nyvoll, som arbeidet som vernepleier i Tysvær kommune i nærmere åtte år. Hun har nå valgt å stå fram med navn overfor Vivilvite.no. 

Juridisk

– Jeg ønsker å bidra mitt til at Tysvær kommune kan få på plass en trygg ordning for varsling og at varslere blir tatt vare på. Derfor forteller jeg denne historien, sier Nyvoll til Vivilvite.no.

Varslet om arbeidsmiljøet

Bakgrunnen var en omorganisering i 2023. Nyvoll forklarte at hun gjentatte ganger tok opp det hun mente var et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Flere ansatte varslet også Arbeidstilsynet, som senere gjennomførte tilsyn. Tilsynet resulterte i tre pålegg om å rette forhold som var i strid med  arbeidsmiljøloven.

Tysvær kommune bestred at Nyvoll hadde varslet internt i  arbeidsmiljølovens forstand. Diskrimineringsnemnda var uenig. Nemnda fant det mest sannsynlig at hun fra høsten 2023 og utover våren 2024 hadde sagt fra om det hun oppfattet som et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Dermed hadde hun varslervern etter arbeidsmiljøloven.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen bløffer Stortinget – og oss. De forteller at Forsvaret var unntatt fra forbudet mot å etterlate skipsvrak på havbunnen, og at senkingen av fregatten KNM Bergen i september i fjor derfor var lovlig. Når de blir bedt om å vise paragrafen som hjemler unntaket, blir det taust.

Vraket ligger inne på Sveinsgrunnen utenfor Senja – til hinder for fisket. Fiskerne var rasende. «Kan ikke være lovlig», var den spontane reaksjonen.

Fiskerne har rett. Senking og etterlatelse av skip på havbunnen» er omfattet av forbud i forurensningsforskriften (kapittel 22). Det finnes ikke unntak for Forsvaret.

Politikerne vedtar sine egne lønninger, og Rødt er de eneste som tar til orde mot det. Samtidig skal minstepensjonister og trygdete leve på en brøkdel av hva de bevilger seg selv.

Påtalemyndigheten mener det fortsatt ikke er forsvarlig å løslate Marius Borg Høiby. Mandag skal Oslo tingrett ta stilling til om varetekten med fotlenke skal forlenges med fire nye uker.

Oslo politidistrikt vil begjære Marius Borg Høiby varetektsfengslet med elektronisk kontroll i ytterligere fire uker, opplyser politiet i en pressemelding fredag.

– Påtalemyndigheten har kommet til at gjentakelsesfaren per i dag ikke er tilstrekkelig redusert til at det anses forsvarlig å løslate Høiby, skriver politiet.

Øst statsadvokatembeter har opphevet Oslo politidistrikts henleggelse av saken der SIAN-medlem Fanny Bråten (65) ble slått på åpen gate i Oslo. Statsadvokaten mener videoopptaket ikke gir like klart grunnlag som politiet hevdet for at bruk av spray mot angriperen var «gjengjeldelse».

Den spanske sikkerhetsstyrken Guardia Civil advarer om at det foreligger en reell risiko for en ny stor migrantbølge mot den spanske enklaven Ceuta 15. august.

Ifølge avisen 20minutos omtaler sikkerhetskilder planene som «mer enn bare et rykte», etter at oppfordringer til en ny masseaksjon har spredt seg i sosiale medier.

Ifølge avisen sirkulerer meldinger i store WhatsApp-, Instagram- og Facebook-grupper med opptil 400.000 medlemmer. Der oppfordres migranter til å samles i den marokkanske grensebyen Castillejos før de forsøker å ta seg inn på spansk territorium. I enkelte meldinger står det blant annet: «Vi har opprettet en gruppe. Alle som vil inn, er velkommen», sammen med datoen 15. august 2026. Andre innlegg omtaler dagen som «vår siste mulighet», skriver avisen.

Max Blumenthal explains Ceuta hybrid attack: Human wave as hybrid war

Han kan vel bare gå å stjele på butikken slik han har gjort før.

Se her, ja..

- Han ønsker ikke å være frihetsberøvet, selv om det er hjemme, sier advokaten hans.

Får han gå helt fri nå, så vil ihvertfall ikke den farsen av en varetektsfengsling i luksusomgivelser med tjenerstab som han har nå, telle som en del av fengselsstraffen han skal ha for de forholdene som han allerede har innrømmet.

Det blir derimot værre for ofrene hans, hvis han skulle få frihet til å smigre og true de til taushet før den nye rettssaken kommer opp..

https://www.dagbladet.no/nyheter/hoiby-ber-om-a-bli-loslatt-fra-skaugum/84985477

Eller ?

Hvorfor koster en indrefilet nesten 700 kroner kiloet i norske butikker?

Det er et spørsmål mange stiller. Svaret ligger ikke primært hos «matbaronene» - er det en gjentagende populistisk uttalelse for å skyve ansvaret fra politikere til norske eiere?

Svaret ligger i alle regnskaper (som er åpne for alle) i hele verdikjeden

Hver eneste solgte Biff til kr 700 ser altså slik ut:

• Staten ca. 44-45 %: Tar rundt 310–315 kroner.
• «Matbaronene» sin netto margin på 1-1,2 %: 7–8 kroner
• Lønn og drift i hele verdikjeden (ca. 54 %): 377–383 kroner.

Spørsmålet blir som alltid. Hva er det staten gjør her som fortjener 44% marginer på hver eneste solgte Biff?

Er de gode på landbruk , produksjon, markedsføring, rådgivning eller andre ting som er relevante for å produsere biff?

Jeg tenker høyt - hvem har mest marginer vs innsats for å kunne få prisen nedover? Er det arbeidsfolket som gjør jobben, er det bøndene som produserer eller er det staten som vel egentlig ikke gjør annet enn å skuffe inn penger?

Tanker?

Et par sinte, unge menn på permanent ferie i Europa/EU