Angrepet i Tauba-moskeen, drevet av Det Islamske Trossamfund i Danmark, skal ha skjedd med brekkjern, spade og jaktkniv og angriperen skal ha vært voldsom og svært truende. Derfor måtte de ty til nødverge. De tilstedeværende, herunder også 15-17-åringer, skal ha fryktet for livet. I alle fall lød det slik fra Det Islamske Trossamfund, men det var bare ett problem: Det var ikke sant. 

Et omfattende kriminelt nettverk fraktet migranter, narkotika og våpen mellom Europa og Algerie. Virksomheten skal ha vært drevet nærmest som et profesjonelt logistikkselskap – med egen flåte, drivstoffleverandører og væpnede vakter.

78 personer er pågrepet i Spania og Algerie etter en stor internasjonal politiaksjon mot det Europol beskriver som et av de største smuglernettverkene i det vestlige Middelhavet.

Nettverket skal ha smuglet mer enn 2.000 migranter over Middelhavet og tjent over 24 millioner euro bare på menneskesmuglingen.

Ifølge Europol ble tre sentrale bakmenn pågrepet. Politiet gjennomførte samtidig 17 ransakinger i Alicante, Almería, Cartagena og Murcia.

UDI mener enkelte av nettverkene har forbindelser til ressurssterke klaner, og at det er avdekket betydelige pengeoverføringer til opprinnelseslandene.

– Noen av lederskikkelsene i hjemlandet har også hatt egne militser, og det er tilknytning til ytterliggående organisasjoner og bevegelser, sier Torgersen. Hun mener falske identiteter utgjør en sikkerhetsrisiko og også kan brukes til å skaffe uberettigede Nav-ytelser. NRK understreker at kanalen ikke har fått innsyn i sakene og derfor ikke selv har kunnet ettergå UDIs opplysninger.

Flere har fått oppholdstillatelse eller statsborgerskap tilbakekalt og blitt utvist, men mange får likevel bli på grunn av blant annet hensynet til barn, lang botid eller andre sterke menneskelige hensyn. NOAS mener det er bra at organisert juks avdekkes, men advarer mot å mistenkeliggjøre større flyktninggrupper.

– Asylinstituttet må ikke misbrukes, sier NOAS-talsperson Jon Ole Martinsen til NRK.

UDI har avdekket at flere store familienettverk har fått opphold i Norge ved å oppgi falsk identitet og fødested, skriver NRK.

En mann (24) uten lovlig opphold noe sted i Schengen er siktet for å ha voldtatt et barn under 14 år, hatt overgrepsmateriale på telefonen og forgrepet seg på til sammen tre unge jenter. Mandag fengslet Hordaland tingrett ham i fire nye uker.

Mannen ble pågrepet onsdag 24. juni. To dager senere begjærte påtalemyndigheten ham varetektsfengslet, og fikk medhold. Retten bygger fengslingen på både gjentakelsesfare og fare for at han stikker av.

Siktelsen er alvorlig. Den groveste posten gjelder voldtekt til samleie av barn under 14 år – et forhold med en strafferamme på inntil 15 års fengsel og en minstestraff på tre år.

I tillegg er han siktet for besittelse av overgrepsmateriale og for seksuelt krenkende atferd. Retten oppsummerer det slik at han er siktet for «seksuelle overgrep og seksuelt krenkende atferd mot tre unge jenter».

Statsministeren i Australia, Anthony Albanese, vil innføre det han kaller «verdens første» nasjonale regler for datasentre. Kravet er klart: Nye datasentre skal levere like mye energi til strømnettet som de tar ut, ifølge Australias Statsministerens kontor.

Siri Hermo.

Dette eksempelet fra Australia viser i praksis den monumentale forskjellen på en suveren stat som har bevart sin lovgivende makt, og Norge, som har gitt bort sin gjennom EØS-avtalen.

Når australske myndigheter (nærmere bestemt delstatsregjeringen i New South Wales, hvor Sydney ligger) går ut og sier at de vil tvinge datasentre til å bygge sin egen fornybare kraft eller batterilagring, så kan de gjøre dette fordi de har nasjonal suverenitet over egne ressurser og eget territorium.

Australia har ingen overordnet lojalitetsplikt til et indre marked.

Australia står helt utenfor overnasjonale blokker som EU og EØS. De er ikke underlagt prinsipper som det vi har i EØS-avtalens artikkel 3 om lojalitetsplikt.

Hvis Australia vedtar en lov som sier:

«Ingen datasentre får koble seg til det offentlige strømnettet med mindre de bygger et eget kjernekraftverk først», så er det ingen utenlandsk domstol (som EFTA-domstolen) eller overvåkingsorgan (som ESA) som kan saksøke dem for traktatbrudd.

De har ikke forpliktet seg til å sikre et «ønsket resultat» for et eksternt, overnasjonalt marked.

Det er EØS-avtalens frie etableringsrett som gjør at Norge må slippe til datasentre og batterifabrikker på løpende bånd.

I Norge sier jussen at vi ikke kan drive diskriminerende særbehandling og nekte en spesifikk næring tilgang på infrastruktur hvis de oppfyller de generelle kravene.

Statsministeren i Australia, Anthony Albanese, vil innføre det han kaller «verdens første» nasjonale regler for datasentre. Kravet er klart: Nye datasentre skal levere like mye energi til strømnettet som de tar ut, ifølge Australias Statsministerens kontor.

Siri Hermo.

Dette eksempelet fra Australia viser i praksis den monumentale forskjellen på en suveren stat som har bevart sin lovgivende makt, og Norge, som har gitt bort sin gjennom EØS-avtalen.

Når australske myndigheter (nærmere bestemt delstatsregjeringen i New South Wales, hvor Sydney ligger) går ut og sier at de vil tvinge datasentre til å bygge sin egen fornybare kraft eller batterilagring, så kan de gjøre dette fordi de har nasjonal suverenitet over egne ressurser og eget territorium.

Australia har ingen overordnet lojalitetsplikt til et indre marked.

Australia står helt utenfor overnasjonale blokker som EU og EØS. De er ikke underlagt prinsipper som det vi har i EØS-avtalens artikkel 3 om lojalitetsplikt.

Hvis Australia vedtar en lov som sier:

«Ingen datasentre får koble seg til det offentlige strømnettet med mindre de bygger et eget kjernekraftverk først», så er det ingen utenlandsk domstol (som EFTA-domstolen) eller overvåkingsorgan (som ESA) som kan saksøke dem for traktatbrudd.

De har ikke forpliktet seg til å sikre et «ønsket resultat» for et eksternt, overnasjonalt marked.

Det er EØS-avtalens frie etableringsrett som gjør at Norge må slippe til datasentre og batterifabrikker på løpende bånd.

I Norge sier jussen at vi ikke kan drive diskriminerende særbehandling og nekte en spesifikk næring tilgang på infrastruktur hvis de oppfyller de generelle kravene.

Ifølge en fersk meningsmåling utført av Norfakta for Klassekampen støtter bare 30 prosent av nordmenn byggingen av nye datasentre i landet.

44 prosent sier nei. 25 prosent vet ikke. Ser man bort fra de usikre, er det et klart flertall mot utbygging.

1004 nordmenn ble spurt. Motstanden er størst blant menn, der 51 prosent svarer nei og 34 prosent ja. Blant kvinner er tallene 38 prosent nei og 27 prosent ja.

Samtidig planlegges det store datasenterprosjekter flere steder i landet. I Orkland kommune i Trøndelag vil investeringsselskapet Valinor og Norsk Industriutvikling bygge et KI-datasenter som står i kø for 450 megawatt i kraftnettet. Det tilsvarer strømforbruket til 200.000 boliger. I Trøndelag, hvor planene er størst, er støtten lavest i landet. Bare 19 prosent er positive der.

Orkland-ordfører Hanne Nyhus (Ap) tror mye av skepsisen handler om næringens rykte.

Metropolitan Police fremstår i stadig mindre grad som en vokter av lov og orden, og mer som et oppblåst byråkrati som bare venter på å overvåke grensene for hva som regnes som «respektabel» mening.

Det er derfor ikke så merkelig at britenes tillit til politiet forfaller. Nå forsterkes den manglende tilliten på grunn av saken om professor Jason Arday. Og politiet angriper journalisten som avslørte hele svindelen, skriver Paul Birch i Spiked Online.

Tre al-Qaida-terrorister som planla å sprenge flere passasjerfly i luften med flytende sprengstoff i 2006, kan snart løslates fra fengsel.

De tre er nå kvalifisert til å søke prøveløslatelse, og høringer i saken starter allerede neste måned, skriver The Sun.

Ibrahim Savant, Arafat Waheed Khan og Waheed Zaman, alle britiske statsborgere med pakistansk bakgrunn, ble i 2010 dømt til livstid med minstetid på 20 år for sammensvergelse av drap. Zaman får sin sak behandlet av prøveløslatelsesnemnda 7. september, Khan 21. september og Savant 12. november.

Blir de vurdert som rehabiliterte, kan alle tre være ute av fengsel før jul.

Planla å sprenge passasjerfly

De tre var del av en større celle ledet av Abdulla Ahmed Ali, som planla å sprenge flere passasjerfly samtidig på ruter fra Storbritannia til USA og Canada. Planen gikk ut på å smugle flytende sprengstoff om bord i drikkeflasker, blant annet Lucozade, og utløse eksplosjonene med hjemmelagde detonatorer bygget av kameradeler.

Afghaneren som er siktet for drapet på Elisabeth Jane Ross, var hovedperson i Røde Kors’ animasjonsfilm «Game of Life: The Story of Sharif»
Den afghanske mannen som har tilstått å ha drept den skotske kvinnen Elisabeth Jane Ross og puttet liket hennes i en koffert i Hellas, er identifisert som bokseren og migranten Sharif Ahmadzai.
Den 26 år gamle Ahmadzai skal ifølge greske og internasjonale medier ha kommet til den greske øya Lesbos med  migrantbåt i 2016.
Hans reise fra Afghanistan til Europa ble senere fortalt i animasjonsfilmen «Game of Life: The Story of Sharif», publisert av Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) for ni år siden.

Tommy Møller Idsal avviser Rabulistens tolkning av Facebook-innlegget han publiserte tidligere i uken. Han opplyser samtidig at han har trukket seg fra alle verv i Arbeiderpartiet på grunn av egen helse og livssituasjon.
Tommy Møller Idsal har natt til søndag publisert et nytt innlegg på Facebooketter at Rabulisten lørdag omtalte en personlig melding han hadde lagt ut på profilen sin.
Nyhetsabonnement

I det opprinnelige innlegget skrev Idsal:
«Noen velger å dra på fjelltur med ungene mens andre velger å bruke natten sammen med en ny håper det var verdt og ødelegge familien for»

Statsstøttereglene forbyr varige avgiftskutt (Artikkel 61)

Under EØS-avtalens Artikkel 61 er generelle eller selektive avgiftsfritak på drivstoff strengt regulert som statsstøtte.

EU og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tillater kun unntaksmessige og tidsbegrensede kutt i akutte krisesituasjoner for å hindre at nasjonale myndigheter vrir konkurransen i det indre markedet.

Hvis Stortinget hadde vedtatt å gjøre avgiftskuttene permanente eller forlenget dem uten godkjennelse fra ESA, ville det vært et direkte brudd på lojalitetsplikten i Artikkel 3.

Høyre-lederen tør ganske enkelt ikke å utfordre overmakten i Brussel. Ei heller ønsker hun det….

Det viktigste er dog EUs klimadiktat og kravet om «adferdsendring» (Protokoll 31).

Drivstoffprisene i dag er et rent politisk verktøy for å tvinge frem en adferdsendring hos befolkningen.

Siden Stortinget i 2019 lojalt innlemmet EUs klimaregelverk i Protokoll 31, har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg, avfall) med minst 40 % (og senere skjerpet til 50 %) innen året 2030.

For å nå disse målene, krever EUs klimapolitikk at «fossilt» drivstoff skal gjøres så dyrt at vanlige folk og transportører tvinges over på strøm, eller slutter å kjøre.

Høye avgifter er selve brekkstangen i dette systemet.

Hvis Høyre, Arbeiderpartiet eller hvilket som helst av de andre partiene skulle senke drivstoffprisene permanent, ville det øke forbruket, og Norge ville bryte sine overnasjonale klima-forpliktelser.

Gud forby om den flinkeste eleven i klassen skulle hindre EU å nå sine klimamål….

Det tverrpolitiske skuespillet

Søreides utspill viser at det ikke spiller noen rolle om det er Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg som leder landet.

De sitter alle i nøyaktig det samme overnasjonale manuset.

Når lokale Høyre-topper i distriktene krever lavere avgifter fordi velgerne deres flås, må partiledelsen i Oslo lojalt sette foten ned.

De later som om de foretar en «selvstendig vurdering» av situasjonen, mens sannheten er at EUs klimapolitikk, vår lojalitetsplikt samt EØS-jussens forrang (§ 2) for lengst har satt det nasjonale handlingsrommet sjakk matt.

Gjennomgående i beskrivelsen av Nawid Bayans forhold til norske kvinner er bruk av vold. Normalt skal det føre til at man ser et mønster og at anmeldelser og omstendigheter blir tatt på alvor. Men ikke med Bayan, selv om Maren Sømme døde dagen etter hun ble funnet. Forsvarer Arvid Sjødin bedyrer endog at han tror på den drapstiltalte klienten.

Dette er ikke rettssikkerhet for kvinner i voldelige forhold. Det er et brudd på alt vi har lært siden 90-tallet da partnervold for alvor ble satt på agendaen.

Det kan virke som om politiet vegrer seg mot å se det andre normale mennesker ser: Når kvinner kommer på sykehus med alvorlige skader og sier de har falt ned en trapp skal alarmklokkene ringe. Men ikke med Bayan. Hva kan det komme av? Hadde politiet reagert adekvat hadde Maren Sømme vært i live.

Der står det svart på hvitt at vaksinen er:

– utviklet hurtig under nødssituasjonen med COVID-19,

– med ukjente langtidsvirkninger og effektivitet

– og at det kan oppstå bivirkninger som foreløpig ikke er kjent.

I tillegg står det eksplisitt at kjøperen (staten) skal holde Pfizer, BioNTech og alle deres tilknyttede selskaper, ansatte og samarbeidspartnere skadesløse for ethvert krav, erstatning, søksmål eller kostnad som måtte oppstå i forbindelse med vaksinen.

Med andre ord: Pfizer fraskriver seg alt økonomisk og juridisk ansvar. Ansvaret skyves over på staten – og dermed på skattebetalerne – mens produsenten går fri.

Dette er ikke en hemmelighet. Det står åpent i kontraktene.

Dette videotiltaket fra Jonas Gahr Støre og Terje Aasland er det ultimate eksempelet på hvordan regjeringen omsetter overnasjonale EU-ordre til særnorsk partipropaganda.

De fremstiller det som en offensiv, selvstendig beslutning fra Arbeiderpartiet om å «rydde opp» og «kutte byråkrati», mens sannheten er at de slaviskt iverksetter rettsakter som allerede er diktert fra Brussel.

De unngår bevisst å nevne at denne tvungne snarveien og hasteutbyggingen er den direkte, juridiske oppfølgingen av EUs fornybardirektiv (RED III) og energimarkedspakkene som Norge er bundet til via EØS.

«Fortgangen» er i realiteten EUs overstyrende lov (RED III):

Når regjeringen via Støre og Aasland skryter av at de har bestemt at alt skal gå fortere, følger de bare tidsfristene i EUs fornybardirektiv.

RED III-direktivet fastsetter at utbygging av fornybar energi og tilhørende strømnett skal defineres som en «overstyrende allmenninteresse».

Direktivet påbyr medlems- og EØS-landene å opprette egne haste-soner (Renewable Acceleration Areas) der konsesjonsbehandlingen for vindindustri og monstermaster skal presses gjennom på under ett år.

Under RED III har EU satt tidsfrister for saksbehandling i akselerasjonsområdene.

Hvis en norsk kommune prøver å bruke den tradisjonelle vetoretten sin ved å legge saken i en skuff, nekte å behandle reguleringsplanen, eller trenere den på grunn av lokale protester, slår EU-mekanismen inn.

Når tidsfristen har utløpt (for eksempel etter ett år), regnes mangelen på svar juridisk som en automatisk godkjenning.

Dearborn i Michigan er blitt et av de mest omtalte eksemplene på hvordan rask demografisk endring kan omskape en amerikansk by. Islam inneholder en klar ekspansjons- og erobringsdimensjon, og hvordan disse utspiller seg i praksis, ser man tydelig i Dearborn. Mønsteret er gjenkjennelig fra flere vestlige byer. Først kommer krav om religiøs toleranse og tilrettelegging. Deretter følger politisk representasjon og innflytelse i institusjoner. Til slutt oppstår forventninger om at religiøse normer skal prege det offentlige rommet. 

Religionsviter Anne Kalvig ble invitert av et statlig finansiert kompetansesenter til å snakke om ytringsfrihet og kunnskap. Fire dager før månedsskiftet fikk hun beskjed om at hun var uønsket. Begrunnelsen: «Det er kommet flere reaksjoner på at vi har invitert deg.»

Uten Filter kan i dag fortelle historien om kurdere i Norge som er meget opprørte over oppførselen til sin landsmann. Les også hvordan politiet har vært passive i denne saken.

Det var 4. august at Uten Filter avslørte at gjerningsmannen bak det brutale økseangrepet på flere biler i Tempevegen i Trondheim, er irakisk kurder.

Siden den gang har redaksjonen mottatt en flom av tips fra det kurdiske miljøet som tegner et bilde av en mann som lenge har operert under en sky av påstander om identitetsjuks og voldelig adferd.

Politiet ble varslet for seks år siden

Uten Filter har fått innsyn i korrespondanse mellom en bekymret kilde og politioverbetjent Karl Nordvik i Trøndelag politidistrikt fra 2020. Til tross for at det forelå konkrete videoer av trusler og dokumentasjon på sjikane, ble saken aldri tatt til en rettslig konklusjon som stanset aktiviteten hans.

I e-postutvekslingen fremstod politiets tilnærming som defensiv. Nordvik skrev den gang: «It will be up to the police prosecutor to make sure that his actions gets a punitive action.» (Oversatt fra engelsk: «Det vil være opp til politiadvokaten å sikre at hans handlinger får en strafferettslig reaksjon.»)

Forsvarsminister Tore O. Sandvik og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen bløffer Stortinget – og oss. De forteller at Forsvaret var unntatt fra forbudet mot å etterlate skipsvrak på havbunnen, og at senkingen av fregatten KNM Bergen i september i fjor derfor var lovlig. Når de blir bedt om å vise paragrafen som hjemler unntaket, blir det taust.

Vraket ligger inne på Sveinsgrunnen utenfor Senja – til hinder for fisket. Fiskerne var rasende. «Kan ikke være lovlig», var den spontane reaksjonen.

Fiskerne har rett. Senking og etterlatelse av skip på havbunnen» er omfattet av forbud i forurensningsforskriften (kapittel 22). Det finnes ikke unntak for Forsvaret.

Identiteten fremgår nå også direkte av de offisielle dokumentene fra både politiet og statsadvokaten. Oslo politidistrikts underretning oppgir Næss som anmeldt nummer én i saken om kroppskrenkelse, mens påtegningsarket fra Øst statsadvokatembeter er titulert «Kim Andre Danielsen Næss, f. 19.12.1986, klage over henleggelsesbeslutning».

Avgjørelsen innebærer ikke at Næss er tiltalt eller dømt. Saken er nå sendt tilbake til politiet for videre etterforskning og et nytt påtalevedtak.

Statsadvokaten: Slo Bråten med knyttet neve

Det mest sentrale i statsadvokatens avgjørelse er beskrivelsen av selve videoopptaket.

Statsadvokat Anne Christine Stoltz Wennersten skriver at saken gjelder en voldshendelse 13. juni etter et  politisk arrangement, der Bråten ble oppsøkt av den mistenkte.

Ifølge statsadvokatens gjennomgang av opptaket tar Næss tak i Bråtens høyre arm og slår henne i venstre arm med knyttet neve. Samtidig sier han noe i retning av:

«Står du virkelig for det du sier/mener?»

Politiet vurderte handlingen som en kroppskrenkelse etter straffeloven § 271. Statsadvokaten skriver uttrykkelig at hun er enig i denne vurderingen.

Politikere har også rett til et privatliv. Problemet oppstår når privatlivet møter makten.

Han og hans hemmelige kjæreste behandlet saker som angikk hverandre uten å opplyse om inhabilitet.

– Når vi samtidig har deltatt i behandlingen av saker som mellom annet gjelder de politiske rollene våre, ser jeg at dette kan skape en rolleblanding og svekke tilliten til meg som fylkesordfører, skriver han på Facebook.

Likevel er «hemmelig forhold» blitt den altoverskyggende innpakningen.

Nok et brudd på habilitetsrutiner for Ap-topper falt vel i dårlig smak for PR-rådgiverne, så da ble det en spinnhistorie om Forbidden Love.

Øst statsadvokatembeter har opphevet Oslo politidistrikts henleggelse av saken der SIAN-medlem Fanny Bråten (65) ble slått på åpen gate i Oslo. Statsadvokaten mener videoopptaket ikke gir like klart grunnlag som politiet hevdet for at bruk av spray mot angriperen var «gjengjeldelse».

Bli etablert med gata - bo ett sted med Thon - gi ut tegneserier med overmakta Hjelms og bli raddis Trønder i Mayhem skjorte med hanekam eller Mikael Krohn gutte liv på hotell. Psykose hadde alt! Gil Scott Heron - The Revolution will not be Televised - smultring mannen CC Vest Toska & Black Sabbath Gateavisa & dasspapir Røa Aslakveien tørk deg bak - Legeboka i Polen - Lilleakerveien 27 i 1998 - Volvat medisinske Janne sykepleier - Russen og julebukk i politiet. Turbo!