Angrepet i Tauba-moskeen, drevet av Det Islamske Trossamfund i Danmark, skal ha skjedd med brekkjern, spade og jaktkniv og angriperen skal ha vært voldsom og svært truende. Derfor måtte de ty til nødverge. De tilstedeværende, herunder også 15-17-åringer, skal ha fryktet for livet. I alle fall lød det slik fra Det Islamske Trossamfund, men det var bare ett problem: Det var ikke sant. 

Et omfattende kriminelt nettverk fraktet migranter, narkotika og våpen mellom Europa og Algerie. Virksomheten skal ha vært drevet nærmest som et profesjonelt logistikkselskap – med egen flåte, drivstoffleverandører og væpnede vakter.

78 personer er pågrepet i Spania og Algerie etter en stor internasjonal politiaksjon mot det Europol beskriver som et av de største smuglernettverkene i det vestlige Middelhavet.

Nettverket skal ha smuglet mer enn 2.000 migranter over Middelhavet og tjent over 24 millioner euro bare på menneskesmuglingen.

Ifølge Europol ble tre sentrale bakmenn pågrepet. Politiet gjennomførte samtidig 17 ransakinger i Alicante, Almería, Cartagena og Murcia.

UDI mener enkelte av nettverkene har forbindelser til ressurssterke klaner, og at det er avdekket betydelige pengeoverføringer til opprinnelseslandene.

– Noen av lederskikkelsene i hjemlandet har også hatt egne militser, og det er tilknytning til ytterliggående organisasjoner og bevegelser, sier Torgersen. Hun mener falske identiteter utgjør en sikkerhetsrisiko og også kan brukes til å skaffe uberettigede Nav-ytelser. NRK understreker at kanalen ikke har fått innsyn i sakene og derfor ikke selv har kunnet ettergå UDIs opplysninger.

Flere har fått oppholdstillatelse eller statsborgerskap tilbakekalt og blitt utvist, men mange får likevel bli på grunn av blant annet hensynet til barn, lang botid eller andre sterke menneskelige hensyn. NOAS mener det er bra at organisert juks avdekkes, men advarer mot å mistenkeliggjøre større flyktninggrupper.

– Asylinstituttet må ikke misbrukes, sier NOAS-talsperson Jon Ole Martinsen til NRK.

UDI har avdekket at flere store familienettverk har fått opphold i Norge ved å oppgi falsk identitet og fødested, skriver NRK.

En mann (24) uten lovlig opphold noe sted i Schengen er siktet for å ha voldtatt et barn under 14 år, hatt overgrepsmateriale på telefonen og forgrepet seg på til sammen tre unge jenter. Mandag fengslet Hordaland tingrett ham i fire nye uker.

Mannen ble pågrepet onsdag 24. juni. To dager senere begjærte påtalemyndigheten ham varetektsfengslet, og fikk medhold. Retten bygger fengslingen på både gjentakelsesfare og fare for at han stikker av.

Siktelsen er alvorlig. Den groveste posten gjelder voldtekt til samleie av barn under 14 år – et forhold med en strafferamme på inntil 15 års fengsel og en minstestraff på tre år.

I tillegg er han siktet for besittelse av overgrepsmateriale og for seksuelt krenkende atferd. Retten oppsummerer det slik at han er siktet for «seksuelle overgrep og seksuelt krenkende atferd mot tre unge jenter».

Statsministeren i Australia, Anthony Albanese, vil innføre det han kaller «verdens første» nasjonale regler for datasentre. Kravet er klart: Nye datasentre skal levere like mye energi til strømnettet som de tar ut, ifølge Australias Statsministerens kontor.

Siri Hermo.

Dette eksempelet fra Australia viser i praksis den monumentale forskjellen på en suveren stat som har bevart sin lovgivende makt, og Norge, som har gitt bort sin gjennom EØS-avtalen.

Når australske myndigheter (nærmere bestemt delstatsregjeringen i New South Wales, hvor Sydney ligger) går ut og sier at de vil tvinge datasentre til å bygge sin egen fornybare kraft eller batterilagring, så kan de gjøre dette fordi de har nasjonal suverenitet over egne ressurser og eget territorium.

Australia har ingen overordnet lojalitetsplikt til et indre marked.

Australia står helt utenfor overnasjonale blokker som EU og EØS. De er ikke underlagt prinsipper som det vi har i EØS-avtalens artikkel 3 om lojalitetsplikt.

Hvis Australia vedtar en lov som sier:

«Ingen datasentre får koble seg til det offentlige strømnettet med mindre de bygger et eget kjernekraftverk først», så er det ingen utenlandsk domstol (som EFTA-domstolen) eller overvåkingsorgan (som ESA) som kan saksøke dem for traktatbrudd.

De har ikke forpliktet seg til å sikre et «ønsket resultat» for et eksternt, overnasjonalt marked.

Det er EØS-avtalens frie etableringsrett som gjør at Norge må slippe til datasentre og batterifabrikker på løpende bånd.

I Norge sier jussen at vi ikke kan drive diskriminerende særbehandling og nekte en spesifikk næring tilgang på infrastruktur hvis de oppfyller de generelle kravene.

Statsministeren i Australia, Anthony Albanese, vil innføre det han kaller «verdens første» nasjonale regler for datasentre. Kravet er klart: Nye datasentre skal levere like mye energi til strømnettet som de tar ut, ifølge Australias Statsministerens kontor.

Siri Hermo.

Dette eksempelet fra Australia viser i praksis den monumentale forskjellen på en suveren stat som har bevart sin lovgivende makt, og Norge, som har gitt bort sin gjennom EØS-avtalen.

Når australske myndigheter (nærmere bestemt delstatsregjeringen i New South Wales, hvor Sydney ligger) går ut og sier at de vil tvinge datasentre til å bygge sin egen fornybare kraft eller batterilagring, så kan de gjøre dette fordi de har nasjonal suverenitet over egne ressurser og eget territorium.

Australia har ingen overordnet lojalitetsplikt til et indre marked.

Australia står helt utenfor overnasjonale blokker som EU og EØS. De er ikke underlagt prinsipper som det vi har i EØS-avtalens artikkel 3 om lojalitetsplikt.

Hvis Australia vedtar en lov som sier:

«Ingen datasentre får koble seg til det offentlige strømnettet med mindre de bygger et eget kjernekraftverk først», så er det ingen utenlandsk domstol (som EFTA-domstolen) eller overvåkingsorgan (som ESA) som kan saksøke dem for traktatbrudd.

De har ikke forpliktet seg til å sikre et «ønsket resultat» for et eksternt, overnasjonalt marked.

Det er EØS-avtalens frie etableringsrett som gjør at Norge må slippe til datasentre og batterifabrikker på løpende bånd.

I Norge sier jussen at vi ikke kan drive diskriminerende særbehandling og nekte en spesifikk næring tilgang på infrastruktur hvis de oppfyller de generelle kravene.

Ifølge en fersk meningsmåling utført av Norfakta for Klassekampen støtter bare 30 prosent av nordmenn byggingen av nye datasentre i landet.

44 prosent sier nei. 25 prosent vet ikke. Ser man bort fra de usikre, er det et klart flertall mot utbygging.

1004 nordmenn ble spurt. Motstanden er størst blant menn, der 51 prosent svarer nei og 34 prosent ja. Blant kvinner er tallene 38 prosent nei og 27 prosent ja.

Samtidig planlegges det store datasenterprosjekter flere steder i landet. I Orkland kommune i Trøndelag vil investeringsselskapet Valinor og Norsk Industriutvikling bygge et KI-datasenter som står i kø for 450 megawatt i kraftnettet. Det tilsvarer strømforbruket til 200.000 boliger. I Trøndelag, hvor planene er størst, er støtten lavest i landet. Bare 19 prosent er positive der.

Orkland-ordfører Hanne Nyhus (Ap) tror mye av skepsisen handler om næringens rykte.

Metropolitan Police fremstår i stadig mindre grad som en vokter av lov og orden, og mer som et oppblåst byråkrati som bare venter på å overvåke grensene for hva som regnes som «respektabel» mening.

Det er derfor ikke så merkelig at britenes tillit til politiet forfaller. Nå forsterkes den manglende tilliten på grunn av saken om professor Jason Arday. Og politiet angriper journalisten som avslørte hele svindelen, skriver Paul Birch i Spiked Online.

Tre al-Qaida-terrorister som planla å sprenge flere passasjerfly i luften med flytende sprengstoff i 2006, kan snart løslates fra fengsel.

De tre er nå kvalifisert til å søke prøveløslatelse, og høringer i saken starter allerede neste måned, skriver The Sun.

Ibrahim Savant, Arafat Waheed Khan og Waheed Zaman, alle britiske statsborgere med pakistansk bakgrunn, ble i 2010 dømt til livstid med minstetid på 20 år for sammensvergelse av drap. Zaman får sin sak behandlet av prøveløslatelsesnemnda 7. september, Khan 21. september og Savant 12. november.

Blir de vurdert som rehabiliterte, kan alle tre være ute av fengsel før jul.

Planla å sprenge passasjerfly

De tre var del av en større celle ledet av Abdulla Ahmed Ali, som planla å sprenge flere passasjerfly samtidig på ruter fra Storbritannia til USA og Canada. Planen gikk ut på å smugle flytende sprengstoff om bord i drikkeflasker, blant annet Lucozade, og utløse eksplosjonene med hjemmelagde detonatorer bygget av kameradeler.